A final blog-post - about leaving South Africa and starting life in Norway!

It`s been a while since we`ve been active on our blog. So we thought it was about time to let people know we are still alive and well!:) And as we are no longer in South Africa, this post will mark the end of this blog as well. Can`t keep writing under the blog-name "in South Africa" forever:)

Coming home..

We`ve been home for a month or so. Its been a mix of emotions, from the sadness of leaving people and a country we love, to the joy and blessings of spending lots of time with family and friends whom we also love. It took a couple of weeks before we felt that our mind and heart had transitioned and was not in some middle-stage between Cape Town and Norway. The emotions as we left Cape Town really gave me (Kristina) a new dimension of compassion for people who are forced to leave everything they love behind. We were nowhere near that, off course! But the feeling of knowing something well, loving the food, language, culture and little everyday things of a place, having formed deep friendships – and then suddenly leaving it all behind, was truly painful. There are good reasons for God to keep asking his people to love the immigrants. 

But we are so blessed to have amazing people to come home to. And we have had several weeks to rest, reflect, have great conversations with people and just enjoy life before work and studying starts (next week). 

What a summer though...

Fortunately for us, this year Norway decided to show off with what is so far called the fourth best summer since 1900. It`s hard for people that are not from here and experience our harsh winters to understand how excited Norwegians get when the forecast show 25 degrees and upwards for weeks at a time, and most people`s lives suddenly revolve around eating ice cream, swimming, being on a boat and sitting up late at night to enjoy the long, warm evenings. This past week has been just like that. Underneeth are some pics from much appreciated summer-moments.

Thank you!

A final thank you to everyone who has been supporting us, backing us, encouraging us and loving us - in South Africa and in Norway! These past two years has shaped and formed us in many ways, and has been some of the most rich and amazing years of our lives. We are so thankful to God for this experience, and we have experienced that when you live out your dreams and what God has put on your heart, it brings life and joy in abundance!

Family welcome-party

Who better than mum to get his summer-haircut going!

Went fishing as true Norwegians:) Pulling UP the net is the fun part - then comes all the work!..

Though we caught a stone when we saw this huge fellow!

Had to throw this one back in, but was fun anyways:)

Family on Steffens side. 

It hardly gets dark at night, which makes it hard to get to bed at a decent hour:)

Hiking the beautiful inland areas with good friends

The three Aasen- brothers showing off

Youngest nephew, enjoying some icecream;)

Oldest nephew, ready for a boatride in superman suit and lifejacket:)

Avslutning med disippelgruppe

I helga hadde jeg over gutta fra Red Hill. Vi hadde guttekveld i leiligheten i Muizenberg med lasagne, film&prosjektor og snacks. Det var en utrolig bra helg og de hadde gledet seg til å ha en natt i leiligheten til meg og Kristina. Vi hadde bibelstudie lørdags kveld og søndag morgen - om hvordan Gud har planer for våre liv, og hvordan Han er mektig til å oppfylle planene sine i våre liv. Vi har lest om Joseph - hvordan Gud gav han en drøm når han var ung, for så å oppfylle den etter mange vanskeligheter i Egypt.

Det er veldig trist å ta farvel med disse gutta. Jeg har truffet de opptil flere ganger i uka i over 1 år og gått gjennom mye sammen med de. Mange av dem har begynt sitt forhold til Jesus i løpet av året og er nye i sitt forhold til Gud. De siste ukene har en venn fra Muizenberg vært med meg til Red Hill. Han skal bli en del av teamet meg og Kristina forlater, og har tenkt å fortsette å disippelgjøre denne gjengen.

Graduation!

I 14 uker har seks jenter og vi lederne møttes hver tirsdag i Cherish-gruppa. Vi har snakket om identitet, sex, tilgivelse, HIV/Aids og om at Gud har en plan for livene våre og vil gi fremtid og håp. Og til slutt var det "Graduation" - med sertifikat, kake og god stemning!:) Det har vært fantastisk å få vandre med dem en stund og jeg er glad de andre lederne vil være i miljøet fortsatt. Flere av historiene deres er brutale og hjerteskjærende, og folkegruppen deres som i Sør-Afrika kalles "Colored" er generelt en gruppe med lite røtter, følelse av identitet og tro på fremtiden. De topper som regel alle de dårlige statistikkene, og det går hardt ut over jentene. Så det har vært utrolig fint å få  heie dem frem, og vi HÅPER det vi har snakket om har slått rot og vil være til hjelp for å ta gode valg i livet.

Misunne eller unne?

Jeg leste ett begrep som gav veldig mening for meg her om dagen: «knapphetsmentaliteten». Smak litt på den. Tanken om at det ikke er nok til alle her i verden, så når noen andre får mer, så får jeg mindre. Om denne ligger og lurer i bakhodet er det ikke rart jeg blir stressa når det går bra for andre. Da blir det jo mindre igjen til meg! Det ender fort med misunnelse og følelsen av mislykkethet. Gud i sin visdom advarte oss jo blant annet i de ti bud mot dette – ikke kast bort tid på å misunne andre! Han vet godt at det kan spise oss opp innenfra. Men jeg tror at enda viktigere enn det, ved å misunne sender vi en beskjed til Gud: det du har gitt meg er ikke bra nok! Jeg har ikke fått de gaver og materielle goder jeg trenger. Du har ikke holdt løftet ditt om å forsørge meg!

Sannheten er at det er ingen knapphet i det universet Guds har skapt. Der er det fremtid og håp, liv i overflod og mer enn nok til alle. Jeg er overhodet ikke unntatt fra «knapphetsmentaliteten». Den sniker seg innpå meg stadig vekk. Sammenlikning, følelsen av at jeg skulle har gjort ting annerledes, valgt annerledes, at det kommer til å gå bedre for andre enn meg. Medisinen??? Takknemlighet, tror jeg! Ikke om en uke når ting går bedre, ikke om ett år når jeg har mer penger  - nå! Bibelen er overveldende full av oppfordringer til å takke.

Efeserne 5:20 sier det bra: «Takk alltid vår Gud og Far for alt». Med andre ord; det er alltid noe å takke for og alt vi det gode vi har kommer fra Gud. Det handler bare om hvor fokuset vårt er: på hva vi har eller hva vi ikke har? Jeg merker for eksempel at når jeg fokuserer på Steffens gode egenskaper fremfor de tingene ved ham som kan irritere meg, så er det mer og mer dette jeg ser. Og det oppmuntrer også han til å gjøre dette mer. God sirkelJ Det vi sier når vi takker og lovsynger Gud er: jeg er glad for å være meg. Leve mitt liv. Du har gitt og vil fortsette å gi meg alt jeg trenger. Min kilde er hos deg og jeg trenger ikke prøve å få det andre har fått.

Jeg tror det er ut ifra et takknemlig hjerte at vi virkelig kan begynne å unne fremfor å misunne. Jeg ønsker å unne alle rundt meg suksess, det betyr ikke at det ikke går bra for meg. Jeg ønsker å unne mine medmennesker lykke, det betyr ikke at jeg blir ulykkelig. Jeg ønsker i unne min neste å ha alt han trenger, det er mer enn nok til meg også. Vi får alle ta del i Guds liv i overflod.

Vil du se Steffen danse!?

Vi har vært litt fraværende på bloggen i det siste, men her kommer en nyhet, fra Mars (haha).

Steffen reiste med to menn fra teamet, Justin og Thomas, til Eastern Cape – the home of the Xhosa people. Dette er ikke like urbant som Cape Town, men her snakker vi «real village life». Teamet vårt ønsker å arbeide mer med kirker utenfor de urbane områdene, og reiste derfor ut av byen for å etablere nye kontakter og partnere. Her er en liten film fra turen laget av min venn Justin.

Cherish!

Da var det på høy tid med et glimt fra hverdagen i "her nede" - beklager at vi har vært så lenge fraværende!! En nyhet siden sist er at jeg (Kristina) for noen uker siden var med å arrangere et helgeseminar for kvinner som vil drive jentegrupper, bygget på en modell som heter "Cherish". Hovedtemaet var å "cherish" seg selv, lære om hvordan vi kan bygge en trygg identitet og verdsette egen kropp og den vi er skapt til å være. Masse om gutter, sex, HIV/Aids og andre ting unge jenter kan trenge noen input på. Vi var 25 jenter/kvinner på seminar, og en god blanding av alle aldersgrupper, nasjonaliteter og "farger" her i Sør-Afrika. Kjempegøy!!

Etter seminaret satte jeg og to andre herlige damer i gang med vår første Cherish-gruppe, et opplegg som skal gå over 10-12 uker. Vi driver det gjennom ei Township-kirke vi kjenner, og har 5 nydelige jenter på gruppa. Med utrolig mye tenåringsgraviditet (11 år og gravid er ikke uvanlig) HIV/Aids og generelt mange jenter som opplever at seksualiteten deres blir ødelagt, føler vi at vi har truffet et tema som er aktuelt og viktig! 

Damene som var på seminar for å lære å drive "Cherish"-grupper

Masse gruppearbeid på seminaret

Teambuilding-leker på seminaret

Vår første Cherish gruppe i en Township kalt "Overcome". 3 ledere og 5 jenter som deltar. 

Bygge hus!

Da vi var hjemme i sommer fortale vi i kirka vår om ei av damene som arbeider for "Justice Dolls" og boforholdene hennes. Hun og mannen har 5 barn, og bodde i et 3x3 meter skur, hvor det regnet inn og de ofte opplevde at senga og møblene ble våte i løpet av natta. Menigheten var på saken og samlet inn mer enn nok penger til å bygge henne et nytt vanntett og sikkert hus. Siden da har det vært en tålmodighetsprøve for familien hvor de stadig har blitt lovet nytt og bedre landområde av myndighetene og det like ofte har blitt utsatt. Men nå i januar fikk de ENDELIG tildelt lovlig eiendom i Townshipen sin, og nytt og bedre hus er på plass! Huset er fortsatt hva de kaller en "shack" i Townshipene, siden dette er måten å gjøre det på her, men nå mye større og med vanntette vegger og tak. Familien er veldig begistret og takknemlige over kristne i Norge som bryr seg om dem! 

Det bygges med blikk pga enormt mye branner i Townshipene 

En frivillig fikk en smertefull påminner om å bruke hansker (det gikk bra!)

Det gamle 3 x 3 m skuret. Folk lager disse med alt de kan komme over av blikk, tre, søppelsekker osv.

Et crew av frivillige fra Townshipen og UiO river skuret

Det nye huset reises

Tre vegger på plass

Inne i det ferdige huset, nå gjenstår bare rydding

Datter i huset med hektisk byggeaktivitet i bakgrunnen!

Kjønnsrollene er klart inndelt, og mor vasker klar tepper til det nye huset