Settling in..

Vi er på vei inn i vår 5. uke tilbake i Sør Afrika, og begynner å innse at "her bor vi faktisk":) Og det syntes vi er litt sprøtt og veldig fint!

Første uka vi var tilbake fra Rwanda hadde vi noe som kalles "At Home-week", hvor alle 200 som jobber i Ungdom i Oppdrag, Cape Town samles et par dager. For oss som er skikkelig ferskinger var det til stor hjelp - vi fikk nye venner og litt oversikt over hva folk egentlig driver med. Medarbeiderne bor spredt ut over Cape Town, og jobber med alt fra evangelisering på universiteter, i Townships og i sentrum - til arbeidstrening, bibelundervisning, praktisk arbeid - alt mulig. Vi er imponert og inspirert over hvor mange varme, helhjerta og engasjerte mennesker som jobber her!

200 stab er tilknyttet UiO Cape Town

Ellers har vi brukt litt tid på å flytte inn. Dvs. male, finne møbler, snekre, pusse. Vi har blitt velsignet med at enkelte har gitt oss møbler/kjøkkenting - og har ellers surfet mye på Sør Afrikas versjon av "Finn.no". Det begynner å føles som et hjem selv om vi ikke er helt på plass enda, og vi stortrives!

Steffen har også begynt på ett 3 måneders disippeltreningskurs (DTS)- noe som er et krav til alle som vil være stab i Ungdom i Oppdrag. Kristina har allerede gjort dette for noen år siden. Kurset går mye på basic ting i troen og forholdet til Gud, og det kan alltid være fint å få frisket opp/lært!

Kristina har begynt å jobbe med bibelteamet som kalles "Mobile Team". Vi er 15 stk i dette teamet, og det er mange spennende tjenestemuligheter, hovedsaklig innenfor bibelundervising. En av "kollegaene" er tidligere muslim, og har bare de siste månedene sett 113 muslimer i Cape Town ta imot Jesus, inkludert en høytstående imam! Kristina har så langt sjekket ut ulike tjenestemuligheter: hun var en uke sammen med en gjeng ungdom som går på arbeidstreningskurs, og underviste om bibelen og Jesus. Det var en ærlig gjeng, som svarte fra levra. Noen av favorittene var: " if people would live by the standards of the bible, 2pac would still be alive" (snakket om å ikke drepe), og "God is just TOO good" (snakket om nåden). 

 

Ellers har hun besøkt et hjem som kalles "Sibongile" - hvor en enslig, fattig dame fikk en datter med CP, og kalte henne Sibongile. Særlig i Townshipene her er det å ha barn med handicap ofte forbundet med skam eller til og med sett på som en forbannelse. Resultater er at mange barn holdes borte fra folk og får VELDIG lite hjelp og stimulering  Denne dama tok saken i egne hender og tok til seg 9 andre barn med CP i sitt lille skur. Ut i fra denne begynnelsen har arbeidet vokst til å være over 40 barn på full-og deltid, og denne dama ble i 2011 kåret til South African Woman of the Year innenfor sosialt arbeid. Arbeidet er fantastisk og veldig inspirerende! Skjekk ut:  http://www.sibongile.org/en/

Sånn på turistfronten så var det surfekonkurranse her i byen forrige helg, hvor Muizenberg prøvde å slå Guinness rekorden på hvor mange som kan surfe en bølge samtidig. Rekorden er visstnok 110, og Muizenberg klarte bare 84 denne gangen...Gøy å se på da:)