Jeg leste ett begrep som gav veldig mening for meg her om
dagen: «knapphetsmentaliteten». Smak litt på den. Tanken om at det ikke er nok
til alle her i verden, så når noen andre får mer, så får jeg mindre. Om denne
ligger og lurer i bakhodet er det ikke rart jeg blir stressa når det går
bra for andre. Da blir det jo mindre igjen til meg! Det ender fort med
misunnelse og følelsen av mislykkethet. Gud i sin visdom advarte oss jo blant
annet i de ti bud mot dette – ikke kast bort tid på å misunne andre! Han vet
godt at det kan spise oss opp innenfra. Men jeg tror at enda viktigere enn det,
ved å misunne sender vi en beskjed til Gud: det du har gitt meg er ikke bra
nok! Jeg har ikke fått de gaver og materielle goder jeg trenger. Du har ikke
holdt løftet ditt om å forsørge meg!
Sannheten er at det er ingen knapphet i det universet Guds har skapt.
Der er det fremtid og håp, liv i overflod og mer enn nok til alle. Jeg er
overhodet ikke unntatt fra «knapphetsmentaliteten». Den sniker seg innpå meg
stadig vekk. Sammenlikning, følelsen av at jeg skulle har gjort ting
annerledes, valgt annerledes, at det kommer til å gå bedre for andre enn meg. Medisinen???
Takknemlighet, tror jeg! Ikke om en uke når ting går bedre, ikke om ett år når
jeg har mer penger - nå! Bibelen er
overveldende full av oppfordringer til å takke.
Efeserne 5:20 sier det bra: «Takk alltid vår Gud og Far for
alt». Med andre ord; det er alltid noe å takke for og alt vi det gode vi har
kommer fra Gud. Det handler bare om hvor fokuset vårt er: på hva vi har eller
hva vi ikke har? Jeg merker for eksempel
at når jeg fokuserer på Steffens gode egenskaper fremfor de tingene ved ham som kan irritere meg, så er det mer og mer dette jeg ser. Og det oppmuntrer også han
til å gjøre dette mer. God sirkelJ
Det vi sier når vi takker og lovsynger Gud er: jeg er glad for å være meg. Leve
mitt liv. Du har gitt og vil fortsette å gi meg alt jeg trenger. Min kilde er
hos deg og jeg trenger ikke prøve å få det andre har fått.
Jeg tror det er ut ifra et takknemlig hjerte at vi virkelig
kan begynne å unne fremfor å misunne. Jeg ønsker å unne alle rundt
meg suksess, det betyr ikke at det ikke går bra for meg. Jeg ønsker å unne mine
medmennesker lykke, det betyr ikke at jeg blir ulykkelig. Jeg ønsker i unne min
neste å ha alt han trenger, det er mer enn nok til meg også. Vi får alle ta del
i Guds liv i overflod.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar