Roadtrip i Sør-Afrika - og noen tanker om ting og penger og sånn

Vi har hatt en annerledes julefeiring. Litt mindre tradisjonell, litt mindre komfortabel, litt mer lærerik og definitivt en vi kommer til å huske lenge. Vi har ofte tenkt at vi må få sett litt mer av dette landet som vi har blitt så glad i. Så denne jula var en 10 dagers biltur julegaven. Til nye provinser, nye mennesker og nytt landskap. Og vi har fått en del nye ting å tenke på. Jeg (Kristina) ser etter litt Aftenposten-lesning at vi ikke er de eneste nordmennene som har tenkt på dette i jula. Godhet. Rikdom. Materialisme. Hva er viktig her i livet? Hva bruker vi tid og penger på?

Turen begynte med et besøk til en misjonsstasjon i «Zulu-land», eller bushen om du vil. Her har det vært stor vekkelse, og fantastiske mirakler i år etter år. Historie etter historie om heksedoktorer som har blitt frelst, og mennesker som har blitt helbredet fra HIV/Aids og alt mulig annet. Men det var ikke det som gjorde størst inntrykk. Det var livet til misjonærene som har vært der i alle disse årene. Helt siden 1966 har de hatt som verdi at alle som kommer til dem skal kunne spise og bo gratis. Også vi «hvitinger». Daglig metter de 1800 mennesker, og aldri spør de om betaling eller donasjoner. I stedet har de bygd opp en kjempegård med arbeid til lokale, hvor overskuddet av alt de produserer går til misjonsstasjonen. I tillegg fant de ved en tilfeldighet ut av gården deres ligger på en krystallklar vannkilde, og de har nå 40 % av vann-markedet i Sør-Afrika. 24 000 flasker i timen. Og alt brukes til å velsigne andre. Jeg merket at jeg nesten ble forvirret av en SÅ sjenerøs tankegang. De kunne jo vært rike!!! Og i stedet bodde og levde de enkelt, noen i små hytter, og brukte tiden på å arbeide for andre. Det minnet oss om et sitat av John Wesley; «Earn as much as you can, save as much as you can and give as much as you can». Det er stikk i strid med tankegangen om å tjene så mye vi kan kun for å ha mest mulig ting selv. Samle opp skatter på jorden. Det utfordret oss sterkt.

Etter et stopp innom Sør-Afrikas høyeste fjelltopper i Drakensberg (fantastisk!!!), gikk turen til Eastern Cape. Land of the Xhosas. Det er her Nelson Mandela kommer fra. Det er her de fleste «Black Africans» i Cape Town kommer fra. De reiser ofte hjem hit til jul. Det er her alle tradisjonelle ritualer opprettholdes. Grønne åser, rød jord og små landsbyer så langt øyet kan se. Deilig å endelig være i Afrika!:) Her feiret vi jul hos min Xhosa venninne som resten av året bor i Cape Town. Det er vanskelig å prøve å forstå mennesker fra en annen kultur før en har levd litt som dem. Spist maten deres, sovet som de sover, fulgt deres daglige rutiner. Tre netter i Xhosa-land var mer enn nok til å dra meg langt uta komfor-sonen. På turen fra bilen ned til huset hennes unngikk vi så vidt å tråkke på en slange. Det var stummende mørkt, høyt gress og intet annet å gjøre enn å stole på Gud. Det slo meg for første gang av mange ganger på denne turen at vi vestlige har «kjøpt» oss ut av det meste ubehagelige og skumle. Vi trenger ikke Gud til å beskytte oss fra slanger, edderkopper, urent vann eller å sørge for at vi har mat neste dag. Vi klarer oss selv. Tror vi. Neste skritt ut av komfor-sonen var huset. Vi hadde ikke fått med oss at det i grunnen ikke var helt ferdig bygd; mer et skall. To benker, en kokeplate og en seng. Et knust vindu og flere edderkopper enn jeg likte. Men hvem har sagt at alt må være på stell før en kan ta imot gjester? Vi fikk senga, hun og sønnen sov på gulvet. I tre dager var vi en del av slekta og tok imot bestemødre, tantebarn, onkler, naboer og folk som ingen visste hvem var, men som hadde hørt at det var hvitinger i landsbyen. Og jeg ble så utfordret på mitt forhold til ting. Ting gir status i vår kultur. Vi sammenlikner oss, og viser oss frem. Men her var ikke tingene i fokus overhodet, det var menneskene. Hvem bryr seg om det er lite sitteplass, vi er jo sammen! Og hvem bekymrer seg om å ha nok mat til i morra, vi har jo noe å dele nå! Alle ble tatt imot, fikk mat og kunne bli så lenge de ville. Ungene tok ettermiddagsluren i senga vår. Da vi også prøvde oss på en liten ettermiddagsblund, satte folk seg inn hos oss og snakket, vi kunne da ikke ligge der alene! Det er relasjoner som betyr noe.

Allerede før vi dro på biltur møtte jeg meg selv i døra når det gjaldt folk og ting. Vi hadde tomt hus i 10 dager og en kompis som kunne trengt litt ro og fred. Julevasken var akkurat unnagjort og min første tanke var: da blir det jo skittent igjen? Også: hva om han knuser de fine koppene mine eller ødelegger vaskemaskinen? Men så slo det meg; herligfred, er ting viktigere enn folk? Nei. Klart han kan bo her. For noe tull å la et hus stå tomt. Min bønn er at folk alltid skal være viktigere enn ting. Gjestfrihet være viktigere enn å ha det perfekt i huset. Tid til andre viktigere enn å få krysset av alt på gjøre-lista mi. Jeg har mye å lære av Xhosa`ene.

We flew to Durban and drove this little lady back to Cape Town - 2 700 km

The meeting area at "KwaSizabantu Mission station" - at least 5000 people fit

The Mission produces the water "Aquelle" - 24 000 bottles per hour

Zululand - in "Valley of a thousand hills"

Hiking in the Drakensberg mountains - looking up at the higests peaks in South Africa

Found this little guy up the mountain

Our destination was called the "Mushroom rock", which made a lot of sense

Eastern cape - home of the Xhosas

Gogos visiting our house in the Eastern Cape

We were quite an attraction

This guy was not as scary as he looks, he just liked to follow us around and happily posed for the camera

Trying to take a nap in our crowded bed

Peace

Our "tour guide", knowing every single person in the area

Making maize-porrige

Attempting to make maize-porrage

Traditional Xhosa outfit (middle)

Guys returning from circumcision and several weeks in the bush.

Circimcision is a Xhosa tradition that turns their boys into men.

Drøm blir virkelighet!

I omtrent et år nå har vi drømt om å arrangere en mer "langvarig" form for bibeltrening rettet mot ledere og pastorer i kirkene vi jobber med. Bilder vi ser for oss er at vi slipper en stein i vannet, og forhåpentligvis ser ringvirkninger langt utover det vi kan gjøre alene. Vi ønsker å investere i dem som daglig er til stede i kirkene og nabolaget, og som igjen er forbilder for andre. Og nå kan vi med stor glede fortelle at vår første mini-bibelskole har blitt gjennomført, og det var en suksess! Vi begynte med 10 studenter i begynnelsen av november, og uteksaminerte 6 studenter som var trofaste hele skolen igjennom. Vi hadde fantastiske studenter, som kom etter lange dager på jobb, ei kom 45 minutter for tidlig HVER dag (det sier mye her i Afrika!) og generelt var de utrolig sultne og dedikerte. Her er noen sitater fra studentene:

"I feel stronger! I have realized that Jesus who lives in me is more powerful than any circumstances"

" I have strived to receive forgiveness and Holy Spirit – now I know its has already been given to me, and I can just live it out".

-  

       "It is common among Blacks to think that white people don’t have any struggles. Because of your honesty, now I know that’s not true, we all have struggles and we all need God"

Se en video-kommentar etter kurset

Klassefoto

Mye av jobben gjorde de på egenhånd, med lekser og oppgaver på skolen

En veldig kort oppsummering av metoden: Pray, look, ask, DO

Graduation-feast!

Fire av de uteksaminerte

Steffen deler ut diplomer med personlig feedback til hver student

Dåp!

For omtrent et halvt år siden ba vi om bønn for evangeliseringsarbeidet i Red-Hill. Og vi har gode nyheter - arbeidet bærer frukt! Etter omkring et år med med ukentlige besøker er det nå en etablert gruppe med unge gutter som har valgt å følge Jesus. Vi treffes på mandager for å lese bibelen sammen og diskutere hva det betyr å følge Jesus. For to uker siden ønsket fire av guttene å døpe seg. Vi hadde en nydelig dag på stranda med dåp og fotball. Kristina var fotograf og Steffen døpte. Her er noen få bilder...

Liten samtale før det skjer

Oppreist for å leve med Jesus

Gutta boys

Steffen i kjole!

Heisann! Verdt et forsøk å se om Steffen i kjole hanker inn lesere!:)

Forklaringen på dette sjarmerende antrekket er at teamet vårt stadig er involvert i den 9 måneder lange bibelskolen som drives her (SBS), og bidrar med undervisning, disippelgjøring og sosiale ting. Denne uka fikk Steffen testa acter-skillsa`, når han skulle spille høyesteprestinne i byen Ephesus. Hvert år når skolen studerer Efeser-brevet får de en dramatisk og levende innføring i hva som rørte seg i denne byen av avgudsdyrkelse, prostitusjon og fristelser for en stakkar. Jeg har stadig hørt folk si at det må ha vært lettere å være kristen før, men det er sannelig ikke sikkert. Uansett så vet jeg nå at mannen tar seg skremmende bra ut i kjole, og han spilte rollen som transvestitt (ish)- prestinne med stor overbevisning. 

"Hellige prester" tilbyr omskjærelse 

Steffen viser hud!

Artemis, den sensulle romerske gudinnen for jakt og jomfrudom - derav alle hennes fagre bryster:) 

Kjærlighets-likør for en ensom stakkar!

Det krever en selvsikker mann å flørte antrukket kjole og rød parykk, mener nå jeg:) 

Man kunne tilbe flere av gudene gjennom en natt med en tempelprostituert.

Vin-gudinnen feires. 

Sminkefjerning:) 

Liv!

Jesus kom for at vi skulle ha LIV i overflod! (John 10:10). Kristina har de siste ukene vært med et team på lokale "outreacher" på fredagsettermiddagene, hvor vi drar til ulike områder av Cape Town og sprer evangeliet på forskjellige måter. En gang tagget vi (lovlig!:)) bilder på en vegg og snakket med folk som samlet seg, andre ganger har vi hatt "boder" med tilbud om bønn, bilder med en oppmuntring fra gud og profeti. Litt annerledes, men veldig spennende å evangelisere ut av "boksen". Best av alt er å se at Jesus er SÅ ute etter å møte folk. Gi dem oppmuntrende ord, røre ved hjertet deres, frelse og helbrede. Det gir liv å se med egne øyne hva han gjør!

Denne dama kom og sa at hun ønsket å bli berørt av den Hellige Ånd. Teamet ba, og etterpå kunne hun ikke for sitt bare liv slutte å le. Hun kjente Guds glede så sterkt at hun gapskrattet de neste 20 min, og vi så henne til slutt sjangle leende nedover gata for å komme seg hjem. Gud er full av overraskelser:)

En del ønsker å få malt et bilde. De som maler spør Gud om han har et spesifikt bilde til denne personen, også maler de. Mange opplever seg veldig sett og berørt av dette, og ikke sjelden tar de imot Jesus som et resultat. 

En historie fra outreach

En av våre studenter underviste historien om den barmhjertige Samaritan i en av kirkene vi arbeidet med - om hvordan vi er kalt til å elske hverandre på tvers av kulturer og bakgrunn. En uke etter kom en av damene fra bibelstudiet å delte følgende historie med oss: Hun jobber på en printeforretning, og der har hun arbeidet i omtrent 20 år. En dag kom sjefen hennes med en mann fra Zimbabwe som skulle lære arbeidsoppgavene hennes, og hun fikk ansvaret for å ha opplæring med den nyansatte. Mange Sør-Afrikanere liker ikke at innvandrerne kommer til Sør-Afrika å «stjeler» jobbene deres, så i frykt for at sjefen skulle sparke henne når den nyansatte var opplært bestemte hun seg for å ikke hjelpe den nyansatte med å lære arbeidsoppgavene. Hun verken snakket med han eller gav han opplæring.

Etter bibelstudiet hadde Gud talt til henne at nettopp denne mannen, som hun i utgangspunktet hadde motvilje mot, var hun kalt til å elske. «Selv om jeg mister jobben og han overtar den har Gud fremdeles kalt meg til å elske min neste». På tross av hennes frykt bestemte hun seg for å starte opplæringen og bli kjent med denne mannen. Da hun kom til oss uken etter hadde hun invitert ham med i kirka.

Det er spennende å se hvordan bibelen enkle budskap forandrer liv!